Interessen for foto startet da jeg fikk et Voigtländer 35 mm kamera av min søster Marit da jeg var 12-13 år. Av henne fikk jeg i konfirmasjonsgave mørkeromsutstyr med Durst forstørrelsesapparat, glansepresse og det som ellers måtte til for å fremkalle film og lage papirbilder. Denne gaven og mitt kjøp av speilreflekskamera (Pentax Spotmatic) 2-3 år senere har hatt desidert størst betydning for fotointeressen min. Fotografering og mørkeromsarbeid var litt high tech og den tids EDB.
Til tross for interesse for ny teknologi var begeistringen min for digitalkameraer heller laber da de kom på markedet. Dårlig oppløsning var nå en ting, men det viktigste var nok av nostalgisk karakter. Med den nye teknologien var det ikke lenger behov for noe av det gamle fotoutstyret mitt.
Mitt første digitalkamera var det meget kompakte Canon Ixus 100. Nostalgien forduftet umiddelbart. Kvaliteten på bildene var blitt meget bra og ikke minst kunne jeg sjekke resultatet med en gang bildet var tatt. Tidligere skjedde bildebehandlingen i mørkerommet. Dette sluttet jeg med da jeg gikk over til å fotografere i farger. Med digitale bilder kunne jeg begynne med bildebehandling i det digitale mørkerommet på datamaskinen. Overgangen til digital foto gjorde at jeg på en måte fikk tilbake mørkeromshobbyen min.
Den neste revolusjonen kom med mobiltelefoner med kvalitetskamera. Disse har så avansert bildebehandling at resultatet blir godt nok for svært mange formål. I tillegg kommer at bildene kan deles med andre via internett. Dermed måtte jeg gjennom en ny, men heldigvis kort sorgperiode da det ikke lenger ble like mye bruk for mitt avanserte speilreflekskamera med kvalitetsoptikk.